
Den langsomme reisen

Den langsomme reisen - Merlot reisers motto - startet øverst i Munsterdalen.Etter ca to timer i buss fra Strasbourg fant vi fram til stedet der sykkel & følgebil skulle utleveres.
Vi fikk nye sykler med 8 gir. Været var grått. Ville det bli regn? Tove & æ hadde ikke med oss regntøy. Det var sommerferie må vite.
Vi syklet og hr Poppe kjørte bilen.
Etter knappe 6 km var var det lunsj. Reiseleder Harald Poppe ikledde seg alpelue med sykkel emblem og serverte den første av mange lunsjer. Herfra syklet vi mest nedoverbakke, men lunsjene var en lag rekke av oppoverbakker: Bedre og bedre for hver dag som gikk..
Møyfrid (t.v.) og Gudrun i sporty sykkeldrakt hjalp til. Begge fra Nærbø på Jæren.

Benker under tak, men regnet uteblei. Fra venstre Arild og Åse fra Trondheim. Tove fra Averøya / Bodø.Se den maten: ost, brød. skinke, egg, couscous, tomat.
Heldigvis ble været bedre, faktisk varmt:
Byvandring i Umeå
Gjennom to meget interessante timer holdt guiden (med rød caps) Else-Marie Hedberg oss godt orientert om både fortid, nåtid og framtid. Hun hadde flyttet til Umeå tre ganger i sitt liv, og nå skulle hun aldri flytte mer herfra.
Sykkeltur i Umeå
Umeå i Vesterbotten i Sverige har ca 115.000 innbyggere, et Universitet med 30.000 studenter og en fin lokalitet for både turister og fastboende.
Vi fant ut at cyckeluthyrning var en god måte å komme rundt på. For 50 svenske kroner pr dag fikk vi leie flotte bysykler med tre gir. Her får Tove justert sykkelsetet sitt ned.
Været var godt så vi syklet til Vesterbotten museums område Gammlia med bl.a. gamle hus, levende dyr og utstillinger. Til høyre en stall med slipstein og brønn utenfor.
På grunn av varmen fikk vi lyst på litt å drikke. Betjeningen visste ikke hvilken smak det av suckerdryckan, det viste seg å være en slags fruktsjampanje på Zeunerts 1857.
Sommerens spesialutstilling var om Jääärnvägars – va mycke som går på räls! På norsk het det noe slikt som:
Jernbaner og mye rart som går på skinner.
Pussig nok traff vi også skiftekonduktøren på museet.
Sommerens spesialutstilling var om Jääärnvägars – va mycke som går på räls! På norsk het det noe slikt som:
Jernbaner og mye rart som går på skinner.
Pussig nok traff vi også skiftekonduktøren på museet.
KaDeWe
Kaufhaus des Westens er det mest kjente varehuset i Berlin, og et av Europa største. Varehuset har sju etasjer og dekker ca 60.000 m². Det er så langt fra Dressmann og Rema du kan tenke deg – både i vareutvalg og ikke minst prisene. Daglig besøkes det eksklusive varehuset av over 40.000 kunder. Hver etasje har sitt preg, og mest kjent er sjette etasje der det bare selges mat og drikke, den såkalte Feinschmeckeretage.
Kaufhaus des Westens ble åpnet i 1907, og ble under den kalde krigen også et symbol på den vestlige kapitalismes fortrinn.
Vi besøkte ikke riktig alle etasjene. Elling kjøpte et par vårsko i herreetasjen. Mest tid brukte vi i matetasjen, før vi tok rulletrappa opp til den lyse og trivelige restauranten Der Wintergarten.Førerbunkeren
Ca 200 meter sørøst for Holocostmonumentet finner vi en parkeringsplass utenfor noen boligblokker. Her lå Hitlers Führerbunker fra 1943 til den ble revet etter krigen. På 1970-tallet ble ytterligere deler under jorda sprengt da boliger skulle oppføres.
Adolf Hitler tilbrakte sine siste dager i bunkeren hvor han begikk selvmord 30. april 1945. Hitlers rom lå 8-9 meter under bakken, akkurat under der hvor den sølvgrå bilen står.
Informasjonstavla ble satt opp i 2006.
Abonner på:
Innlegg (Atom)















