
Den langsomme reisen

Den langsomme reisen - Merlot reisers motto - startet øverst i Munsterdalen.Etter ca to timer i buss fra Strasbourg fant vi fram til stedet der sykkel & følgebil skulle utleveres.
Vi fikk nye sykler med 8 gir. Været var grått. Ville det bli regn? Tove & æ hadde ikke med oss regntøy. Det var sommerferie må vite.
Vi syklet og hr Poppe kjørte bilen.
Etter knappe 6 km var var det lunsj. Reiseleder Harald Poppe ikledde seg alpelue med sykkel emblem og serverte den første av mange lunsjer. Herfra syklet vi mest nedoverbakke, men lunsjene var en lag rekke av oppoverbakker: Bedre og bedre for hver dag som gikk..
Møyfrid (t.v.) og Gudrun i sporty sykkeldrakt hjalp til. Begge fra Nærbø på Jæren.

Benker under tak, men regnet uteblei. Fra venstre Arild og Åse fra Trondheim. Tove fra Averøya / Bodø.Se den maten: ost, brød. skinke, egg, couscous, tomat.
Heldigvis ble været bedre, faktisk varmt:
Byvandring i Umeå
Gjennom to meget interessante timer holdt guiden (med rød caps) Else-Marie Hedberg oss godt orientert om både fortid, nåtid og framtid. Hun hadde flyttet til Umeå tre ganger i sitt liv, og nå skulle hun aldri flytte mer herfra.
Sykkeltur i Umeå
Umeå i Vesterbotten i Sverige har ca 115.000 innbyggere, et Universitet med 30.000 studenter og en fin lokalitet for både turister og fastboende.
Vi fant ut at cyckeluthyrning var en god måte å komme rundt på. For 50 svenske kroner pr dag fikk vi leie flotte bysykler med tre gir. Her får Tove justert sykkelsetet sitt ned.
Været var godt så vi syklet til Vesterbotten museums område Gammlia med bl.a. gamle hus, levende dyr og utstillinger. Til høyre en stall med slipstein og brønn utenfor.
På grunn av varmen fikk vi lyst på litt å drikke. Betjeningen visste ikke hvilken smak det av suckerdryckan, det viste seg å være en slags fruktsjampanje på Zeunerts 1857.
Sommerens spesialutstilling var om Jääärnvägars – va mycke som går på räls! På norsk het det noe slikt som:
Jernbaner og mye rart som går på skinner.
Pussig nok traff vi også skiftekonduktøren på museet.
Sommerens spesialutstilling var om Jääärnvägars – va mycke som går på räls! På norsk het det noe slikt som:
Jernbaner og mye rart som går på skinner.
Pussig nok traff vi også skiftekonduktøren på museet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





















